Ullvest til dame S

Merinosauen er en av de eldste saueslagene i verden, og definitivt den tøffeste. I sin tid tilhørte den den Spanske adelen, før den på 1700-tallet ble gitt i gave til kongen av England. Herfra ble den tatt med til Sør-Afrika, Australia og etterhvert New Zealand. Der vanlig sau gresser og koser seg i lavlandet lever de fleste merinosauene høyt oppe i de sørlige alpene i New Zealand, gjennom stekende somrer og iskalde vintre.

På grunn av den utrolige og helt naturlige konstruksjonen av ullen kan de overleve disse ekstreme forholdene. Merinosauens sommerull holder seg avkjølt i temperaturer opp mot +35 C. Om vinteren kan merinosauen gro et ekstra lag med ull over det nederste laget for å beskytte mot temperaturer ned mot –20 C.

Siden huden vår er kroppens største organ vil store deler av huden komme i direkte kontakt med klærne. Derfor er det viktig at alle klær og materialer er myke nok til å sikre god komfort.

Ullfibre blir målt på mykhet og finhet i mikron-skalaen. Jo lavere mikron, jo mykere stoff. Merino er et av de mykeste fiberne på denne skalaen, som betyr at det ikke er annet enn mykt og komfortabelt mot huden.

«Wicking» er et stoffs evne til å absorbere fukt bort fra kroppen og transportere det ut i lufta. For klær som brukes rett på huden er dette en viktig faktor og kan hjelpe på å øke komfort og funksjon. Merinofiberet har naturlig wicking-evne, og absorberer vann fra huden og hjelper kroppen med å holde seg varm og beholde en komfortabel kroppstemperatur. Merino kan absorbere opp til 35 % av sin egen vekt i vann i svært fuktig klima før det begynner å føles vått. Dette er mye høyere enn de fleste syntetiske fibre på markedet.

En gang i året blir merinosauen klippet. Dette skjer vanligvis mellom august og november, for å sikre at de fortsatt har de varme ullkåpene sine i de kalde vintermånedene. Personen som er ansvarlig for klippingen lar det være en god del ull igjen på sauen for å holde de varme. Klippingen er ikke bare for å høste ull, det er også viktig for å holde dyrene komfortable. Merinosauen kan samle opp en enrom mengde ull, som kan føre til svekket synsfelt og at de kan ha det veldig ukomfortable under varme somrer. 

Vi selger kun ull fra gårder som ikke driver med mulesing. Fremfor dette brutale kirurgiske inngrepet, velger bøndene simpelthen å vaske sauens bakside isteden. Dette enkle grepet sparer dyrene for unødvendig smerte og ubehag.

Behandling med Superwash er ikke nødvendigvis negativt for miljøet fordi det bidrar til at klærne ikke krymper, og dermed kan vaskes og brukes mer. Samtidig er det en behandling som gjøres fordi vaskevaner for ull er påvirket av bomullsvasken, med hyppig og kraftig vask som ull ikke tåler eller trenger. Dersom ullens egenskaper med hensyn til lukt og skitt ble utnyttet optimalt, ville ikke slik behandling være like aktuell.

I de senere årene har det kommet kritikk mot Superwash-behandlingen; blant annet er den blitt anklaget for å dekke ullen med et plastlag. Det er riktig at det er en type syntetisk harpiks som benyttes, men laget er uhyre tynt. Likevel utgjør behandlingen en miljøbelastning, også fordi klor er del av prosessen. Les mer om superwash på Store norske leksikon