take-turutstyr-speider-sport-turtips-BH15408 Vær skeptisk til værtegn – Foto: Iver Gjendem / Speider-sport

Det er seks forskjellige nedbørtyper du bør vite om

• Yr: Diameter mindre enn 0,5 millimeter. Fallhastighet cirka 2 meter per sekund eller mindre.
• Regn: Diameter minst 0,5 millimeter. Fallhastighet cirka 3 meter per sekund eller mer. Fallhastigheten øker med økende diameter. Når dråpene har fått en diameter på cirka 5 millimeter, vil hastigheten være 8 til 9 meter per sekund. Luftmotstanden vil da bli så stor at dråpen «revner» og splittes opp i mindre regndråper. Regndråper har derfor en maksimalstørrelse på omtrent 5 millimeter.
• Sludd: Blanding av regn og snø, temperatur på omkring 0 grader celsius.
• Snø: Mange forskjellige typer avhengig av temperaturforhold.
• Hagl: Diameter 1 til 2 cm. Er mest vanlig i ettermiddagsbyger om sommeren.
• Underkjølt yr/regn: Vanndråper med en temperatur på under 0 grader celsius. Slike dråper fryser til is når de tre er bakken.

Hva er tåke?

Tåke er skyer som ligger helt nede på bakken, og hvor sikten er mindre enn 1 km.

Er det mer sikt, kalles det dis. Tåke kan oppstå enten ved at bakken er fuktig og lufta over er tørr, eller at fuktig luft avkjøles, noe som skjer ganske ofte over åpent vann om vinteren.

Vanndampen i lufta vil da kondensere til vanndråper, og vi får tåke. Når sola kommer med varme, vil de små dråpene i lufta løse seg opp, og tåka lette. Tåka kan også lette på grunn av vind eller nedbør som drar med seg de små vanndråpene.Seks mennesker ute i tykk tåke. Man ser knapt menneskene på bildet.

Tåke – Foto: Birdy – Birgitte Heneide take-turutstyr-speider-sport-turtips-BSH4088

Vær skeptisk til værtegn

Selv om det å kunne tolke skyer eller å orientere etter naturens egne tegn kan være nyttig, kommer vi ikke utenom at flere gamle værtegn dessverre bare er tull – og at de overhodet ikke kan forklares meteorologisk.

Et eksempel er «mye rognebær om høsten betyr lite snø til vinteren, for rogna skal ikke bære tung to ganger». Men også mange andre kjente værtegn har vist seg å ikke stemme.

Samtidig har mange av værtegnene sin opprinnelse i meteorologiske fenomener, og kan ha noe for seg.

Fellesnevneren er likevel at de er bedre egnet til å fortelle om været som er, enn været som kommer.

Er du usikker på om du kan stole på et værtegn? Da kan du sjekke ut denne listen som Meteorologisk institutt har lagt ut på sine nettsider.