Illustrasjon: Iver Gjendem/Speiderboka

I tillegg til padletakene dere må kunne, må dere altså lære å jobbe sammen:

• Velg en takt som er tilpasset begges ferdighetsnivå og ønske.
• Det er bakpadleren som skal avpasse sin padling etter frampadleren.
• Begge padlerne skal delta i styringen, kommunikasjon er derfor viktig.
• Bruk padletak som ikke bremser eller går ut over framdriften på annen måte.
• En padletakt på mellom 20 og 30 tak i minuttet kan være fornuftig.
• I motvind eller motstrøm bør du øke takten slik at kanoen hele tiden holder godt sig.
• I padling ligger kraften i første del av taket: Ikke rykk til i slutten av taket, som i en robåt.
• Forsøk å padle uten å lage lyd.

Framdriftstak

Framdriftstaket er det vanlige taket for å drive kanoen framover. Taket utføres samtidig av begge padlere på hver sin side av kanoen, og består av tre trinn:

Steg 1: Øvre hånd skal ligge oppå åregrepet med tommelen pekende bort fra kano og kropp. Nedre hånd skal ha et fast tak om skaftet, omtrent 10 centimeter over vannflaten.

Steg 2: Åra stikkes vertikalt i vannet foran deg på strake armer. Den føres bakover, på omtrent strake armer, parallelt med kanoen, uten å subbe i ripa.

Steg 3: Taket avsluttes når nederste arm er omtrent parallelt med overkroppen. Ta åra opp av vannet ved å la den gli sidelengs, utover opp gjennom vannet med smalsiden først. Før du fører åra fram til et nytt tak, vris den slik at bladet blir liggende flatt og parallelt med vannflaten.

Styretak: Bremsetak og J-tak

Grovt sett kan vi si at styring av kano handler om to ting: Å trekke vannet mot stevnen, eller å presse vannet vekk fra stevnen. I prinsippet har vi to styretak: Bremsetak som bremser (lett å lære), og J-tak som er mer effektivt (vanskeligere å lære). Begge takene tegner en «J» i vannet, men forskjellen ligger i hvordan du vrir åra, og hvilken side av åra som brukes til å presse vannet vekk fra stevnen.

Bremsetak: I et bremsetak vris åra slik at tommelen peker opp og på deg selv. Åra legger seg da som et ror. Som regel er det nok å holde åra noen sekunder i denne posisjonen for å stabilisere kursen. For større korrigering presses åra utover. Ulempen er at vridningen medfører et lite bremsetak, samt at du i første del av taket har tak i vannet med åras framside, i andre del med åras bakside.

J-tak: I et J-tak vris tommelen opp, og åra bremser ikke framdriften. Et korrekt utført J-tak gjør det derfor mulig å padle alene (solo) i en kano uten å flytte åra fra den ene siden til den andre for å holde rett kurs.

Steg 1: Ta et vanlig framdriftstak.

Steg 2: Når åra er på siden av bakpadleren, vrir padleren hånda som holder øverst på åra slik at tommelen peker nedover.

Steg 3: Har kanoen riktig kurs, holdes grepet i et par sekunder. Skal kursen korrigeres, presses åra utover.

Ikke glem: Rednings- eller flytevest må med!

Hengtak: Et kraftig styretak

Steg 1: Len deg ut av kanoen. Stikk åra loddrett i vannet, 90 grader på padleretningen.

Steg 2: Trekk åra rett inn mot relingen.

Steg 3: Trekk åra helt inn til kanoen.

Brekktak

Også dette er kraftig styretak, og i prinsippet det motsatte av et hengetak.

Steg 1: Stikk åra loddrett i vannet helt inne ved kanoen.

Steg 2: Legg ann på relingen og skyv vannet fra deg.

Steg 3: Brekktak.

Viftetak

Et lettere styretak som svinger kanoen motsatt av din padleside.

Steg 1: Ved å variere vinklingen av åra og lengden du trekker den gjennom vannet, bestemmer du selv hvor mye kanoen skal svinge.

Steg 2: Viftetak.

Steg 3: Viftetak.

Støttetak

Ustabilitet og krenging i kanoen stoppes ved å legge, eller som oftest klaske, åras flatside mot vannflaten. Det fungerer mye bedre enn å kaste seg til motsatt side. Et realt plask må til

Noen huskeregler må likevel til:

• Støttetaket må utføres hurtig og uten å skifte grep eller sittestilling.
• Det er årebladets bakside som skal presses mot vannflata for å gi støtte. Vri slik at tommelen på øverste hånd peker framover.
• Tving kanoen tilbake til opprett stilling med åre, hofte og overkropp. Forsøk å holde vekt på begge knærne selv om overkroppen er lent ut av kanoen.
• Det er padleren som har åra på den siden som kanoen vipper mot, som skal utføre støttetaket.
• Den andre padleren skal for all del ikke skifte padleside. Det beste han kan gjøre, er å hjelpe til med et kraftig hengetak (se lenger opp) og være forberedt på at kanoen kan vippe andre vei når den rettes opp.

Lengde på åra og riktig sittestilling

• Lengden på åra skal være så lang at armen danner to 90 graders vinkler når du holder åra horisontalt over hodet med korrektr padlegrep.
• Sett deg på kne i kanoen med beina under setet og len rumpa på setet (trapperstilling)
• En kano skal alltid flyte, selvom den er fylt med vann. Alle moderne kanoer har oppdrift i materialet eller innstøpte flyteelementer. Bruker du en gammel kano, bør du forsikre deg om at den flyter riktig. Unngå løse tau og reimer. Det er lett å vikle seg fast i dem slik at du ikke kommer løs ved en velt.
• Frampadler og bakpadler padler alltid på hver sin side av kanoen. De holder seg konsekvent til denne ene siden inntil begge padlere blir enige om å bytte side samtidig. To årer på samme side av kanoen er like dumt som to støttehjul på samme side av en sykkel.

Inn- og utstiging fra kanoen

De fleste skader på kanoen oppstår når den skal settes på vannet eller tas opp. Det er også fort gjort å få et ufrivillig bad når du går inn og ut av kanoen.

Vær derfor forsiktig når du håndterer kanoen på land: Ikke slep den over skarpe steiner, stubber og kvist. Sett ut kanoen på et sted hvor den flyter uten å komme borti steiner. Løft oppi og ta ut bagasjen mens kanoen er på vannet, og når dere skal sette dere opp i kanoen:

• Den ene må holde kanoen, mens den andre trår oppi
• Hold og støtt deg på begge ripene og tråkk langs midtlinjen til du får satt deg ned i padlestilling
• Så setter den andre seg i kanoen på samme måte, mens førstemann støtter med åra