Beauforts vindskala
| Vindtype |
Hastighet |
Land |
Hav |
Fjell (vinterstid) |
| Stille |
0 til 0,2 |
Røyken stiger rett opp |
Sjøen er speilblank (havblikk) |
Snøfiller daler rett ned. |
| Flau vind |
0,3 til 1,5 |
Vindretningen sees av røykens drift |
Krusninger danner seg på havflaten |
Så vidt følbar. Snøfiller driver med vinden. |
| Svak vind |
1,6 til 3,3 |
Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel |
Små, korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker |
Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt. |
| Lett bris |
3,4 til 5,4 |
Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler |
Småbølgene begynner å toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme |
Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg mye raskere horisontalt enn vertikalt. |
| Laber bris |
5,5 til 7,9 |
Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreiner, strekker større agg og vimpler |
Bølgene blir lengre. En del skumskavler. |
Ubehagelig i kaldt vær og vinden gir merkbar motstand. Fallende snø virvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende. |
| Frisk bris |
8,0 til 10,7 |
Småtrær med løv svaier |
Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme |
Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, virvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet. |
| Liten kuling |
10,8 til 13,8 |
Store greiner og mindre stammer rører seg, motstand når man går |
Store bølger. Skumskavlene er store. Gjerne noe sjøsprøyt |
Slitsomt å gå mot været, og ansiktet blir raskt nedkjølt. Snøfokk reduserer sikten til under 1 km. Tur over snaufjellet anbefales ikke. |
| Stiv kuling |
13,9 til 17,1 |
Hele trær rører seg, vanskelig å gå mot vinden |
Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen |
Vanskelig å bevege seg mot vinden. Det kan være vanskelig å holde seg på beina i vindrossene. Snøfokk reduserer sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg. |
| Sterk kuling |
17,2 til 20,7 |
Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden |
Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden |
Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på ski. Snøfokk reduserer sikten til under 100 m. Legg ikke ut på tur! |
| Liten storm |
20,8 til 24,4 |
Hele store trær svaier, takstein kan blåse ned |
Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden |
Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og med lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning. |
| Full storm |
24,5 til 28,4 |
Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus |
Meget høye bølger med lange, overhengende kammer. Skummet som dannes i store ak, driver med vinden i tette, hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. |
Så sjelden at de færreste vil oppleve det. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren. |
| Sterk storm |
28,5 til 32,6 |
Meget sjelden, følges av store ødeleggelser |
Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip forsvinner i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak. |
Vei- og jernbane-linjer blokkeres. Kaos på telefon- og strøm-nett. Skog blir rasert. |
| Orkan |
32,7 til 36,9 |
Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser |
Lufta blir fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. |
Hvis bebyggelse rammes, blir det en natur-katastrofe. |
Kombinasjonen av kuldegrader og sterk vind øker muligheten for forfrysninger – Foto: Iver Gjendem / Speider-sport vind-vinter-turutstyr-turtips-speider-sport-BSH3611
Hvorfor blir det vind?
Vind oppstår når sola varmer opp lufta: Varm luft stiger oppover, og det oppstår et «tomrom» der den varme lufta var. Det vi kjenner som vind, er kald luft som fyller «tomrommet» etter den varme lufta.
TIPS #1: Hastigheten på vinden som flytter seg, kalles vindhastighet og måles i knop eller meter per sekund. Det siste er mest vanlig.
TIPS #2: Vindretningen beskriver hvor vinden kommer fra. Hvis meteorologen sier at det kan ventes vind fra sør, betyr det at vinden blåser fra sør mot nord, og at det er en sørlig vindretning.
TIPS #3: Det kan være vanskelig å finne vindretningen når du står nede på bakken. Lokale forhold som åser og fjell endrer gjerne retningen på vinden. Den beste løsningen er å se hvilken vei skyene driver.
Sjøbris og landbris
Sjøbris oppstår på varme sommerdager med mye sol: Da blir landjorda varmet opp slik at det dannes lavtrykk over land. Lufta stiger og brer seg mot sidene i høyere luftlag. Tomrommet som dannes langs bakken, fylles av kald luft fra sjøen som vi kjenner som vind fra sjøen mot land.
Ilustrasjon av hva solgansbris er. Solgangsbris – Illustrasjon: Iver Gjendem/Speiderboka turtips-solgangsbris-speider-sport
Landbris: Men når det er fint vær, får vi en omvendt effekt om natten.
Landjorda avkjøles, og det dannes et svakt høytrykk over land med tilhørende lavtrykk over sjøen.
Ilustrasjon av hva sjøbris er. Sjøbris – Illustrasjon: Iver Gjendem/Speiderboka turtips-sjobris-speider-sport