Foto: Bjørn Eirik Østbakken

Det er likevel noen steder finnes det mer og bedre ved enn andre steder. Koller, åsrygger og myrer med store og gamle trær er de beste stedene., mens områder med mye ung skog (små trær) er dårligere egnet.

Bruk kartet og se om du finner bekke- og elvedaler. Områder som er merket med grønn farge, har vegetasjon som kan brukes som brensel. Finner du ikke trær, kan vier og einer brukes. Plukk mye og smått, og pass på at det er fritt for bark. Det kan lønne seg å fjerne de delene som har bark eller er våte, før du putter greinen på bålet.

God ved

Gran og furu (nåletrær, bløte tresorter) er best. Bjørk, ask, bøk, lind, lønn og poppel (løvtrær, harde tresorter) kan også være egnet.

Tyrived i furustubber og rotvelt brenner svært godt, men soter mye. Både tørr og frisk fjellbjørk er egnet. Aller best er tørr fjellbjørk, men finner du ikke det, inneholder friske bjørkekvister og einerkvister olje som gjør at de brenner selv i regnvær.

Harpisk og kvae fra tyri

Tyri er furu som er gjennomtrukket av harpiks, også kalt kvae.

Harpiks er treets forsvarssystem som hindrer angrep av sopp, insekter og infeksjoner. Får ei furu en skade, sender den harpiks mot skadestedet som førstehjelp. Når ei furu dør, vil det ytterste laget råtne, mens harpiksen samler seg i kjernen og danner tyri.

Harpiks består av olje som er svært brennbar, og det er det som gjør furuved med mye harpiks så bra til bålfyring. I tidligere tider var det vanlig å bruke tyrived som basis for å utvinne tjære. Tyri ble også brukt til fakler og til å impregnere treski ved at de ble holdt over røyken fra et tyribål eller ble innsmurt med tjære. Tyri brenner godt med rolig, mørk flamme, men soter mye.